De lærde strides om hvilke band og artister som hører hjemme under paraplyen slacker pop/rock, og det finnes grupper som har fått slacker-stempelet uten å bevisst ha godt inn for det. Det finnes også de som bruker begrepet slacker nedsettende, og mener det beskriver artister som er lite oppfinnsomme og late. Tilhengere av sjangeren så vel som selverklærte slacker-band bruker begrepet heller som en hedersbetegnelse, og noen av dem har nok mer eller mindre klare formeninger om hva slacker pop faktisk innebærer.

Både medlemmene, og musikken som lages, kan gjerne være laidback. -I likhet med grunge, som er en av sjangrene slackerpopen har sitt utspring fra. Drømmende synth, løst og slørete gitarspill, noe grovslipt vokal og lite konvensjonelle tekster er noe den moderne slacker-stilen består av, og den avslappede holdningen reflekteres i publikumet også. Slacker er ikke en sjanger i seg selv, men snarere en spesiell retning innenfor sjangere som pop og rock.

Et noe løst begrep

Enhver person med en tilbakelent holdning, en gitar og et talent for å skrive låter kan kalle seg selv en slacker-artist. God humoristisk sans er også kjært velkomment. Slackere spiller alt fra rolige akustiske låter på gitar til tungrock med høyt tempo. Låten «Range life» av Pavement inkluderer følgende strofe: «Don’t worry, we’re in no hurry», hvilket like gjerne kunne vært mottoet til enhver slacker-artist.

For mange er slacker-elementet et forsøk på å være eksperimentell, og slacker-grupper faller gjerne innunder sjangere som indie og alternativ pop/rock. Betydningen av begrepet er kanskje ikke noe alle artistene selv har en konkret definisjon på (selv om det som nevnt finnes de som har det), da en viss likegyldighet overfor slike varemerker i seg selv kan sies å være en del av slacker-holdningen. Dette betyr likevel ikke at artister ikke har en uttenkt retning med musikken sin, og flere grupper inkorporerer progressive elementer verdig 1970-tallets kunstrockband.