Det kan kanskje virke som smør på flesk å bruke uttrykket «popmusikkens popularitet», ettersom «pop» tross alt er en forkortelse for populær. Vi kan likevel spørre oss: hva er det som gjør populærmusikken så populær? Pop er en samlebetegnelse for vestlige og tidsriktige stilarter musikk. Begrepet stammer fra USA, og dukket antakeligvis opp i kjølvannet av rock ‘n’ roll-sjangerens storhet. Pop låner elementer fra en rekke sjangere, og har en del kjennetegn som har vært med å gjøre den populær.

Poplåter er tidsriktige og moderne, har lett fordøyelige og fengende melodier, og er som regel enkelt oppbygget. I låtene finner vi fraser som gjentas og refreng det er lett å synge med til. Sangene er korte i varighet, og fester seg lett på hjernen. Pop er som regel mykere enn for eksempel rock, og det finnes mange grupper som kan karakteriseres innen begge sjangere. Pop-rock er blitt en vanlig undersjanger som også inkluderer stilarten slacker pop.

Forretning snarere enn kunst?

Pop blir ofte stemplet som kommersiell og lite kunstnerisk. Dette kan stemme i mange tilfeller, men slettes ikke alle. At melodier blir skrevet med det formål å nå ut til flest mulig, trenger ikke bety at artistene utelukkende ønsker å selge mest mulig. Noen har nemlig et budskap de vil at skal nå ut til flest mulig. Ofte er det vår egen subjektive tolkning som avgjør om vi synes en gruppe eller artist er kommersiell eller ikke.

Stilarter innen pop kan i hvert fall ikke sies å være kommersielle. Se bare på slacker pop. Her finnes det begrensninger og kjennetegn som gjør at stilarten passer for spesielt interesserte. Dette gjenspeiler seg i den «slække» holdningen vi finner blant både artister og fans. Det er ikke mye som er kommersielt med slacker pop; her handler det om image og det å lage kule låter.